Grillblogg

Bloggstas 2003 gidder jeg ikke å skrive om, for det er godt dekket allerede. I hvert fall nå! Uansett, promotering er for ryper, som min mobil ville ha sagt det. *kremt-host-nys-fnis*

Og ellers så føler jeg meg midt i vakuum-land om dagen. Hele familen dro på utflukt til legevakten i dag da den foreløpig førstefødte klaget over smerter i samtlige ører pluss feber. Nja, altså for å være helt nøyaktig så klaget han ikke over feberen, den bare var der på en måte. Man må kanskje ha opplevd det for å forstå det. Og for å være en anelse utfyllende så klager han over veldig mye for tiden uten at vi raser av gårde til legevakter i tide og utide av den grunn. Det er jo veldig in å klage og protestere i den alderen (1 - 19 år) så det er viktig som forelder å kunne lese mellom linjene og tolke tegnene rett. Det minner meg på at jeg ikke hadde hode til å klare selv den letteste av iq-oppgavene i Dagbladet i dag heller, og det bare bekrefter vakuum-teorien fremsatt et stykke opp i postingen. Uansett, det jeg skulle frem til var at jeg følte meg som en som man absolutt burde reise seg for på bussen om jeg hadde kjørt buss, og i hvert fall en man burde ha gitt opp en parkeringsplass for utenfor legevakten om jeg hadde kjørt bil. Som jeg jo gjorde. "Unna vei, jeg er på vei til legevakten med en syk unge og en høygravid kvinne!" er en frase jeg har ventet hele livet på å få bruke, og når jeg ikke fikk brukt den i dag så er jeg redd løpet er kjørt. Hm. Det er sannelig godt jeg har andre opplevelser å konsentrere meg om også.

I dag, søndag 19. oktober, som vi nå har beveget oss inn i, er faktisk termindagen for min hulde samboer og meg (Det påstås at jeg har hatt en finger med i spillet jeg også.) og det må jeg si er en smule skummelt. Selv om man har vært igjennom det før, eller kanskje snarere nettopp fordi man har vært igjennom det før. For sist gang ble det keisersnitt, og dermed er man meget spent på utfallet av denne fødselen. Hjelp! Tenk om jeg skal overvære en "vanlig" fødsel denne gangen da! Jeg begynner å svette på tærne bare ved tanken. *pust-pust-pust* (Pustekurset har kommet godt med.) Come out, come out, whoever you are!

Potensielle navn: (I en usedvanlig tilfeldig rekkefølge.)
Rikke
Jonatan
Jesper
Miriam
... også kommer jeg ikke på flere sånn på rappen, men forslag og generelle navnekommentarer mottas med takk. (Vi vet det kommer én person, men ikke om det er en Miriam eller en Jesper, for å si det sånn.)

Forøvrig hadde det vært vondt, fælt, grusomt, fryktelig og ille med en sigarett nå. *skjelve* Forrige helg var et godt tidspunkt å slutte... Her går neglene unna som varme hveteboller i tørt gress og abstinensene er til å ta og føle på. Ikke at jeg røkte så mye, men når det utarter seg så er det greit å ta ondet ved roten og ikke røyke _noe_ på en lang stund (7 dager, 9 timer, 14 minutter og... 33 sekunder!) før man sakte men sikkert skeier ut med en festrøyk, helgerøyk, lunsjrøyk, ettermiddagsrøyk, kveldsrøyk, morgensigarett og en-god-anledning-for-en-sigarett-sigarett igjen. Hm. Jojo-røyking føler jeg meg såpass trygg på at jeg holder meg til det.

Forresten, montering av sommerdekk hadde muligens vært et intelligent trekk nå, det er sant. *notere*

Ellers burde jeg så absolutt ha lagt meg for lenge siden, men jeg sitter heller her og drøyer ut tiden fordi jeg gruer meg til å måtte stå opp når noen invaderer soverommet og fyller sengen med kosedyr kl syv i morgen tidlig. Nei, her må man vise selvdisiplin.

*logge av*