Grillblogg

Det begynner å bli litt småkjølig å kjøre sotormykkel til jobb nå, og tidvis glatt også. Tror jeg fikk en ekstra rynke i pannen allerede idét jeg skulle rygge ut fra plattingen foran hjemmet i dag tidlig og kjente at benas feste var en smule dårligere enn hva ønskelig er. (Nei, jeg tråkket ikke i en hundebæsj.) Denne typen kjøretøy gjør seg helt klart best på tørt og isfritt underlag. Men så tenkte jeg som så, at om det er litt rim i hagen min så er det sikkert "tørt" på veien. Og det var det jo stort sett. Dog gir det meg en indikasjon på at det snart (Meeget snart.) er på tide å finne en dertil egnet garasje (Les:mine foreldres.) å parkere sykkelen i for vinteren, helst mens mesteparten av den fremdeles stikker opp av snøen. Men man vil jo så gjerne strekke sesongen så langt som mulig også da...

*sniff*

Dessuten er det en fabelaktig gulrot for minstemann man må gi opp også. Aldri er han så enkel å ha med å gjøre som de morgenene han kan få sitte på med fars Kawasaki de 200 meterene ned til dagmamman sin. Da er han medgjørlig som et lam og påkledningen går som en lek på roser. Joda, pappa er kul da. Og til alle dere med skjeve blikk nå, så kan jeg fortelle at det er på småveier bak bommer blant bolighus og bare nedoverbakke sånn så atte jeg triller pent og forsiktig mens motoren bare går på tomgang (Lyden er jo halve opplevelsen!) og dessuten er det ikke sikkert at det er 200 meter engang. Så... det så. Det er _helt_ forsvarlig, bare så det er sagt.

*kremt*

Vel, uansett så er det med et visst vemod man pakker bort dress, hjelm og hansker for ikke å skulle se de igjen før det har gått et halvt år.

*snufs*

Vel, i dag er en dag så god som noen. Vi sees igjen til våren, sykkelen min. Jeg lover å komme innom og stelle pent med deg en gang i blant...

*stortute*