Jeg fomler, derfor er jeg
Utpekt til å være min lykksalige frokost i dag ble en rød/lilla plastbeholder med to rom, hvorav inneholdet i det minste er ment å skulle tømmes over i det største for så å blandes sammen og danne et funksjonabelt måltid. Utmerket for de som for eksempel ikke klarer å skille seg ad med dyne og seng tidsnok til å slippe valget mellom å rekke jobben og å spise frokost hjemme. (Her åpenbarer det seg et helt arsenal med valg i tillegg til de to nevnte, men alle disse ender med lengre fengelsstraffer og tas derfor ikke med i denne hellige spalte.)
Altså i prinsippet en god oppfinnelse. Verktøy følger også med, en dertil egnet sammenbrettet plastskje pakket inn i et plastomslag, og her vil jeg skyte inn følgende tips: ved akutt tørre hender ikke gjør forsøk på å kurére dette før etter at plastskjeen er åpnet. Mer spesifikt: smør ikke hendene inn med Vaseline Intensive Care Hand & Nail Lotion (*kremt*) like før du får den gnistrende ideen om at frokost skal serveres. I hvert fall ikke om du ikke er en entusiastisk tilhenger av unødig fomling, knoting, fikling og famling tidlig på mandags morgener. (Eller andre morgener for den saks skyld.)
Jeg fristes til å sitere en linje fra boken jeg leser for tiden, (ref "Bøker jeg leser" i høyre marg) plukket opp i går kveld: "Er noe løsnet oventil?".
Og nei, her er det ikke meningen man skal sende inn forslag til svar.