Gi den mannen en turbo
Noen ganger i dagliglivet dukker det opp situasjoner, en ordveksling eller en hendelse som man forsøker intenst å memorere for senere bruk i f.eks. en blogg som denne. Dog kan jeg fortelle at det er ingenting som er så kjipt (Strengt tatt er det en helt ufattelig mengde ting som er kjipere, men det øret hører jeg ikke på, det er stengt og åpner ikke igjen før i morgen kl 08:00.) som å huske at det var noe man skulle huske uten å huske nøyaktig hva det er man ikke husker man skulle huske. Uansett er det i beste fall mektig irriterende og i verste fall en god grunn til å begynne å ta tran.
Ikke det at tran i seg selv er så grusomt, for jeg har egentlig aldri hatt noe særlig i mot hverken selve smaken eller konsistensen. Men hvorfor må man gå hele resten av dagen og rape og gulpe transmak tilsatt magesyre* som trass i iherdig svelging rett og slett ikke vil holde seg nede? Da kan det være så sunt det bare vil for meg, det blir en litt drøy pris å betale for å sitte igjen med varig svekkede sjelsevner.
Så i stedet for å skrive om det jeg ikke husker hva er eller å ta tran så skrev jeg nok en posting om ingenting.
Pokker også.
...
Forøvrig glemte jeg helt fullstendig å se på Lydverket på NRK2 i går kveld som skulle handle spesielt om Turboneger. Stor var min fortvilelse da dette gikk opp for meg i dag tidlig. Men takk til alle de høyere makter (altså de over 1,89 m) for at det sendes i reprise på søndag kl 18:40 hvorpå jeg har satt alarmen på mobilen min til å ringe både kl 17:00 og kl 18:00.
Denne gangen kan det ikke gå galt! (Famous last words...)
* Bli slank med Anders! Sett inn et valgfritt 4-sifret beløp på kontonr 5470 10 44811 og du vil motta en mail med en historie så spekket med avskyligheter at du garantert vil miste matlysten i de neste 2 ukene! (Dagens forretningsidé.)