Drittalt
Noen ganger er det godt å ha en dobok. (Jeg syntes å huske at noen hadde skrevet om dette temaet før.) Noen ganger er det faktisk helt nødvendig å ha en dobok. Det er det beste alternativet man har til adspredelse når det gjelder gjøremål på og i sanitære anlegg. Boka trenger ikke å være spesielt god, poenget er at det er greit å ha noe å lese på for å få tankene til å flykte unna lukten og lydene og den numne følelsen i bena man får etter en stund.
*kremt*
Alt som kan leses duger i et knipetak, men en bok er det mest stabile og praktiske. Når det er snakk om hjemlige trakter, selvsagt. (Litt usikker på hvordan kolleger hadde tolket situasjonen om de hadde observert meg på vei til toalettene på jobben med et eksemplar av "Ringenes Herre" under armen.)
I dårlig planlagte tilfeller der man er nødt til å ta i bruk ukjent porselen er det veldig variabelt hva som er å oppdrive av lesestoff. Her har man opplevd alt fra helt spartanske toaletter der det eneste som finnes av bokstaver er innholdsfortegnelsen på en tube med Colgate Karies Kontroll. (Er man heldig får man tak i en pakke med Paracet der pakningsvedlegget fremdeles er i.) I slike tilfeller gjør man seg rask ferdig med sitt fornødne og forlater åstedet med en litt emmen smak i munnen og en sterk følelse av utilfredshet.
Hos andre igjen (jeg tenker spesielt på min onkel og tante i Hurdal), er forholdene lagt spesielt til rette for at selv den særeste dobesøkende skal kunne trives under oppholdet. Rommet er lite, men godt ventilert, og det har radio og telefon samt en hylle med lesestoff og kryssord praktisk plassert innenfor en armlengdes avstand. Med et bredt utvalg av både kryssord, bøker, ukeblader, aviser og tegneserier på nevnte hylle blir dette nesten litt for mye av det gode. Her kan man lett bli sittende til bena faller av eller hva som verre er, til letemannskapene finner deg.
Av letemannskapens mest populære kommentar kan vi nevne "Har du glemt å slå ut arma, eller?", tett fulgt av en rå latter og blinking med lysene. (Jeg hater toaletter med lysbryteren på utsiden.) Opplevelsen er da totalt spolert, og man fomler seg frem til papiret mens man banner tett inni seg. Drit og dra.
Jeg har i et dristig øyeblikk tatt med meg mobilen min for å variere litt, kanskje prøve noe nytt, men spillene der er ubrukelige og ingen vil vel ha meldinger fra en som sitter og trøkker (på flere måter) på do med buksene tvinnet rundt anklene. Det mentale bildet er liksom ikke så bra. I hvert fall ville ikke jeg likt det.
Ja, også forresten så tettet jeg doen i dag. Ganske langt ned slik at vannet rant opp av sluket til dusjen og utover baderomsgulvet. Men det åpnet seg heldigvis av seg selv igjen, og dessuten gav deg meg en flott anledning til å vaske gulvene der inne også.
Vel, jeg måtte bare få det ut.
Forøvrig observerer jeg at en faktisk må kjempe en liten kamp med meg selv for ikke å bli brydd ved innkjøp av en pakke Libresse Medium med vinger og en pakke med ti Prince Mild på den lokale bensinstasjonen. (Joda, jeg trenger å ha en sånn en i bakhånd i tilfelle ullfelle og dessuten så røyker jeg bare på fest og i lystige lag!) Da føler jeg meg mye mer tilpass når jeg er i butikken og handler en pakke bleier og en six-pack med halvlitere.
Muligens.