« En slankekur til alt annet enn begjær | Main | Forlest men ikke forløst »

I kongens knær

Onsdag morgen tok jeg min hatt og min frakk og forsvant sporløst i retning av Kongsvinger festning, kun iført et innkallelseskort fra HV-distrikt 42 og en grønn persilledusk. (Ikke spør) Grøss og gru. Jeg hadde skjelvet i buksene mine siden lørdag og følte at denne turen fort kunne komme til å bli en katastrofe av dimensjoner. Men for en mann som liker å leve livet på kanten av eggeglasset var det intet annet alternativ som presenterte seg som bedre enn å la det stå til.

Vel fremme fant jeg raskt ut at dette ikke bare skulle være en dag med informasjon, men tvert i mot fikk vi utlevert fullt utstyr inkludert sovepose, liggeunderlag, klær, grunnutrustning, hjelm og AG-3. Og hvilke minner som strømmet på når lukten av småmuggen sovepose slo i mot meg! Ah... kalde netter i knappetelt med lukten av brent reinsdyrskinn, rødsprit og truger. De sorte ansiktene til de i teltet til Andersen som lot primusen stå og ose mens han gikk og la seg uten å vekke noen andre til å holde fyringsvakt. Minner fra en tid som har ligget til grunn for mang en god fylleprat uansett hvor forferdelig man mente man hadde det mens det stod på. (Det er kanskje også litt av poenget med fyllepraten)

Uansett, magen holdt seg gjennom innskyting på skytebanen og snusing på CS-gass i gassteltet, og jeg kunne puste lettet ut.

Dette var da egentlig ganske moro? Særlig skyting kunne jeg jo tenke meg å komme i gang med på fast basis. Jeg skyter jo som en hai i ulveklær og det er jo snakk om å utnytte de evner man har. Hm. Her må mulighetene undersøkes nærmere.

Til slutt kan det nevnes at jeg var glad for at jeg ikke tok motorsykkelen denne dagen, og litt lei meg for at jeg ikke ble igjen for å se hvordan det gikk med han som gjorde det.