Forlest men ikke forløst
Som kjent er en familieforøkelse nært forestående, og den graverte har vokst seg stor og større enn stor. Jeg mener, Oliver er drøye 2,5 år gammel og oddsen slik jeg ser den nå er faktisk like stor for at han blir lillebror som storebror, og det sier vel sitt.
*kremt*
Uansett, jeg har i den senere tid nærmest forlest meg på bøkene i Discworld-serien, som jo er geniale, men som bør nytes og ikke slukes. Det kan bli for mye av det gode, og jeg følte at jeg var kommet til et punkt der jeg trengte noe mer utfordrende å bryne meg på. Så i kveld kom jeg til å utbryte at jeg nå var klar for noe "tungt, jævelig og bedritent!" som jeg så treffende ordla meg, med henblikk på Goethes "Faust" som står og smiler til meg fra bokhyllen min.
I ettertid ser jeg at ordvalget kanskje kan ha vært noe uheldig, samtidig som jeg i margen noterer, med krigstyper, følgende notat: "SE OPP FOR FLYGENDE HORMONER, DET KAN VÆRE GRAVIDE KNYTTNEVER!".
Overnevnte leseprosjekt er forøvrig utsatt til neste søndag grunnet dobbeltsyn.