Dagen i går ble en lykkeorgie av de sjeldne, for å si det litt stort. "Litt" i anførselstegn. For egentlig var det ikke så fryktelig stort det som skjedde, men storheten ligger i det som så ofte inntil det evige går galt, men som da altså i går, som den middels observante leser nå sikkert har skjønt, gikk bra.
Altså. Man ser et tilbud i en reklameavis, og tenker "jøss, det ser nesten for godt ut til å være sant". Og som alle dere hundre millionvis av mennesker der ute vet, eller burde vite, er at hvis noe virker for godt til å være sant, så _er_ det for godt til å være sant. Men altså. Hvor var jeg? Å ja, der ja. Eh... jo, det jeg skulle si var at en ting kostet veldig lite i en reklameavis, og det var en sånn ting som vi har trengt lenge. Ikke noe som blir brukt hver dag, men noe som er veldig kjekt å ha i et knipetak. (Nei, det er ikke et brekkjern). Og denne tingen har jeg hatt flere forskjellige typer av opp igjennom årenes løp, og alle har avgått med døden på finurlige måter. Triste historier alle sammen, men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå. Nå skulle jeg fortelle om dette som gikk så inderlig bra, og komme frem til poenget i hele dette begredelige innlegget.
Altså. Jeg raste ut av utgangsdøra så katter og bikkjer og unger og naboer skvatt til side og løp (etter syv skritt) haltende og med tungen hengende ned til tredje knappehull ned til bilen, for anledningen en standsmessig doning av tysk fabrikat som hendig nok hadde vært i min varetekt den siste uken, og skrek ut av parkeringsplassen som om jeg skulle ha stjålet både bilen og det som var inni. (Meg).
Vel fremme ved den aktuelle butikken gikk parkeringen som en lek og nå kommer det som er så stort: de hadde 1 stk igjen av varen jeg var ute etter. 1 stk, og den ble ikke engang snodd foran nesen på meg. Det var én igjen, bare til meg. Det var sviskeprinsen som kom etter meg som ble sittende igjen med svarteper denne gangen. O'lykke! Og ikke nok med det, men den var akkurat like billig som beskrevet i reklameavisen, og hold dere fast: alt jeg trengte fulgte med, eller jeg hadde det selv hjemme! "Følger det med ledning?", spurte jeg. (Nei, det er ikke et sexhjelpemiddel heller). "Nei, og den koster 180 kroner.", sa bøtteknotten bak skranken. "Vel, jeg tror jeg har en hjemme så da venter jeg med den.", sa jeg ikke i det hele tatt, men for at dette innlegget ikke skal ta hele natten så sa jeg det allikevel.
Og for å gjøre en alenlang historie tommekort, så fulgte blekket med (nei, det er ikke en fyllepenn), papir fant jeg på loftet (nei, det er ikke en dorullholder heller, selv om vi strengt tatt trenger en ny en etter at den som fulgte med leiligheten med innlagt radio og alarm (gudene må vite hva den alarmen skulle brukes til) kola vippen en gang i fjor høst), ledningen jeg hadde den passet (ja, det er en elektronisk duppedings som ved et enkelt håndgrep kan kobles til en hvilen-som-helst pc i din umiddelbare nærhet og det er fremdeles ikke et sexhjelpemiddel), og etter at også installasjonen gikk som en dans på roser, kunne jeg endelig la jubelen slippe løs, frese ut av verandadøren, ned i hagen under og ut på gaten der den ble påkjørt av en blå Ford Granada 1979-modell, uten at noen av de oppmøtte (meg) lot det legge en demper på den skyhøye stemningen resten av den kvelden.
Og til de av dere som må kategoriseres som "langt-under-middels-observante-og-knapt-nok-dét-og-som-burde-prise-seg-lykkelige-over-å-i-det-hele-tatt-å-bli-betegnet-som-lesere" som ikke har skjønt hva denne postingen handler om har jeg bare dette å si: lever i fløtesaus, lever i fløtesaus.
Og til dere andre: ha en riktig god lørdagskveld.
Fehu - Increase of wealth and possessions, protection of valuables. Used to send energy on its way, fire in its uncontrolled, primal state.
Ing - Fertility, successful conclusion to issue or situation, ending one cycle and beginning another.
Sigel - Victory, power, strength, health, the rune of the sun, vitality, drive to work and produce.