April 18, 2008

Jeg velger meg dispril

Telefonsalg er en forferdelig uting. Fenomenet burde vel strengt tatt ha blitt avviklet for lenge siden, men rett som det var så ringer det plutselig en jævel og spør etter den eller den. Den siste over 77 år som hadde bursdag på fredag den trettende eller den første mannen med blå/grønne øyne som holder en knapp på grevlingen som yndlingsdyr. (Det er ikke så mange av oss, men vi er... trøtte! Og... burde egentlig ha lagt oss for flere timer siden!) Før hendte det at jeg bet på både det ene og det andre, men nå er jeg forlengst blitt hardhudet nok til å avvise samtlige på et passe høflig tidspunkt. Hvis jeg vet at jeg ikke skal ha noe så er det jo i deres interesse å få vite dette så tidlig som mulig, ikke sant?

I dag ringte det en ung kar fra en kabel-tv-leverandør og spurte etter meg. Og jeg måtte jo medgi at navnet mitt lød faretruende kjent, og under svakt press kom det etter hvert frem at jeg var meg. Litt bryskt å avvise noen som representerer et selskap man allerede er kunde av, kanskje. Jeg vet ikke. For det er jo så mange selskaper som kan tilby både kabel-tv, telefoni, bredbånd og parykker laget av hår fra indisk gnu i brunst i disse dager. (Veldig populært i visse kretser.) Så jeg lot ham prate litt, og det var helt tydelig at jeg hadde med en ufaglært telefonselger å gjøre. Her snakker vi første uken, første dagen eller første samtalen overhodet. Han pratet fort, for det hadde han sikkert lært, men hadde ikke helt klart for seg de tekniske begrepene og ei heller klarte han å stokke ordene. Det var fasttelefoni til 18 kroner minuttet og det var bredbånd på 12.000 MB i sekundet. Eller noe deromkring. Når samtalen begynte å nærme seg slutten så introduserte han Digital-tv-dekoder med opptaksmuligheter til 99 kr/mnd. Og jeg sa jeg skulle sjekke litt på nettet først, men han sa "vi kanskje kunne ta det litt sånn fort nå på telefon"... yeah, right.

Jeg sa jeg ikke var så glad i å ta ting "sånn fort på telefon", og vi ble etterhvert enige i å gå hvert til vårt. Og når jeg sjekker nå så ser jeg jo at man må ha abonnement i tillegg til det det koster for dekoderen. Selvsagt.

Og moralen er... å ikke se etter moral i telefonselgere! Det kan bli som å lete etter et spyd i en jordbæråker.

April 03, 2008

Musefellevisa

Husets mest nødvendige rom er som alle vet, badet. Uten badet får man ikke dusjet, vasket klær eller gått på do. I hvert fall ikke de av oss med bare én do. Derfor har det vært et stort tiltak å skulle sette i gang å pusse opp dette... aprikosfargede rommet. Men nå har vi endelig tatt mot til oss og begynt! Og det er litt deilig også for det trengtes virkelig. Det er det siste rommet i heimen som skal til pers, og når det er gjort har vi endelig fått has på de grelle fargene fra forrige eier. (Og hullet i gulvet også.)

Det er som å ha gått med 7 musefeller fordelt rundt om i alle bukselommene (en for hvert rom/avsats) og ta ut en og en for hvert rom som blir pusset opp. Helt i begynnelsen ble det mange blå fingre og mye skriking og hyling, men så smeller det sjeldnere og sjeldnere og til slutt har man lært seg å bruke... bæreposer.... hm. En noe haltende metafor, men allikevel! Nesten akkurat slik føles det.

Heldigvis trengte vi ikke å koble fra toalettet, så helt sort er situasjonen heldigvis ikke. Og vaskemaskinen har vi koblet opp på kjøkkenet, istedet for oppvaskmaskinen. (Det er litt mer styr å vaske klær manuelt enn å vaske opp manuelt!) Og det finnes mye fint i papp og plastikk. Papptallerkner, pappkrus, pappstekepanner. You name it. (Mental note to self: husk å bytte batterier i brannvasler.)

Den største utfordringen blir å være uten dusj. Heldigvis går det mot sommer, da kan man jo bade i barnebassenget i hagen om morgenen før man går på jobb. Litt mer styr men allikevel, fullt mulig. Hm. (Mental note to self: husk å begrense syngingen under morgenbadet for ikke å tiltrekke for mye publikum.)

Mars 31, 2008

Neida, det har ingenting med klesvask å gjøre

Selv om det for det utrenede øre kanskje kan høres slik ut. For det første er det vel knapt noen som bruker et slikt redskap lenger, og for det andre så har utrykket blitt oppdatert til en forpakningsenhet for noe som de fleste forbinder med øl.

Nei det har noe med magemuskler å gjøre! Eller fraværet av disse. Eller kanskje nærmere bestemt synligheten av disse. For magemuskler har vi alle, et sted langt der inne. Jeg har aldri kunnet skryte så av å inneha et hverken vaskebrett eller en six-pack eller noe som likner, selv om jeg hele livet har vært tynn som en strek på anabole steroider. (Forsøker å se det for meg.)

Når jeg nå har kommet til mitt 35. år må jeg innse at noe må gjøres for at kroppen ikke skal falle helt i fisk. Og som satsningsområde har man innsett at fokuset bør ligge på det området som først treffer hvis man går rett frem inn i en vegg. (Under normale vær og vindforhold.) Så derfor har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd og trener mageøvelser hver kveld! Og foreløpig (etter dag 2) er det et sørgelig skue. Jommen sa jeg smør. Jeg har aldri vært spesielt sterk i magemusklene, så selv om man har trent andre ting så har magen blitt litt nedprioritert nettopp fordi de er en pine å trene. Sånn er det vel gjerne, at det er mye mer morsomt å trene det man er god på.

Utseendet er selvsagt ikke alt. (Å jasså?) Å ha friske magemuskler gir både bedre holdning (oj, utseende det også gitt.) og mindre ryggplager! (Se det, ikke utseende!) Så dette kommer til å bli bra!

Ellers så har jeg faktisk store ambisjoner om å bruke denne femogtredevte sommeren i mitt liv til å komme i bedre form. Målet er å ha bedre kondis til høsten enn hva jeg har nå på våren. Og foreløpig ser det veldig bra ut! (Har ikke begynt enda, men som sagt, det ser veldig bra ut!)

Livet er herlig. Snart halvveis til 70!

Mars 28, 2008

Slipp fotformskoene fri, det er vår!

Etter lang tids tørke fant jeg akkurat ut (for femtito sekunder siden) at nok fikk være nok. En oppdatering er på sin plass! Jeg har erfart at denne bloggen ikke bare er unyttig fjas, den har en praktisk funksjon også. Hvis det er noe jeg lurer på når skjedde eller hva jeg gjorde eller hvorfor jeg gjorde det, og når, så kan jeg faktisk bare slå det opp her. Ganske praktisk i et knipetak.

Derfor kan jeg ikke gi meg nå! Da mister jeg jo en viktig kilde til min fortid. Bare tenk på dengang jeg blir dement og senil. Noe jeg rett og slett ikke har tenkt til å bli, men allikevel. Bedre føre var enn... rev i seilene. Hm.

Så da erklærer jeg herved bloggen for re-åpnet!

*klippe snor*

Desember 19, 2007

O'jul med din glede

En av de artige tingene med julen er julekalendere. I år har jeg gått agressivt til verks på de nettstedene jeg har funnet med spørsmål og gåter, quiz-er og manipulerte bilder. Jeg er jo bare nødt til å vinne noe snart med denne innsatsen. Men det er greit, jeg kan godt vente til juleaften jeg, og ta en av hovedpremiene. Jeg gleder meg allerede.

Da skal jeg kjøre rundt i gratis bil, spille PS3 (det gjør jeg vel forsåvidt allerede...), reise til eksotiske feriemål og skrape et hav av flax-lodd på en seng av datablader. Eller noe annet. Hva som helst. Det viktigste er ikke nødvendigvis å vinne, bare jeg slår alle andre.

Men tilbake til Playstation 3 da dere! Min kjære kone dundret løs på stortromma da jeg hadde bursdag for noen uker siden (det har gått litt langt mellom innleggene her nå i det siste!) og overrasket stort med pakke på sengen. Trøtt men ekstatisk (da det gikk opp for meg hva det var) satt jeg plutselig med en svartglinsende konsoll, ekstra kontroller og to spill. Også 60GB'en også da! Dét er kona si det!

November 26, 2007

Ikke le av meg, din... gakk-gakk!

Som de fleste sikkert har fått med seg har vi forlengst forlatt sommerens varme sødme, (den forlot vi vel i august i fjor, når jeg tenker meg om.) jobbet oss igjennom høstens stormfulle luner og endelig landet trygt i vinterens rolige, kalde mørke. Er det ikke fantastisk? De siste dagene har til og med et vakkert teppe av hvit snø lagt seg over østlandet. Det er ren poesi for oss... friluftsmennesker. Hm.

For snø er vel og bra. Jo mer jo bedre! Aller helst vil jeg ha to meter fra oktober til april, men takket være den globale oppvarmingen så får jeg jo ikke det. Men is, det er noe herk. To ganger på vei til jobb hadde jeg fullverdige hallingkast, og den siste gangen var på parkeringsplassen ved jobben. Jeg slentret intetanende fra bilen ut på veien mot hovedinngangen, langs et lite oppdemmet vann der en flokk ender svømte rundt og koste seg. Jeg smilte og vinket til dem der jeg gikk og plutselig tråkket jeg på et parti blankpolért is og fikk en sladd jeg bare såvidt klarte å hente inn igjen. Det var på hengende håret jeg ikke gikk rett på trynet, gitt. Og tror du ikke en av de forbaskede endene lo av meg! "Hahahaha!" sa han! Eller hun. Det er det frekkeste jeg har opplevd. Her har jeg unngått lårhalsbrudd med en hårsbredd, også ler et av disse fjærkledte tullefuglene av meg?

Jeg ble naturligvis stående en stund og kaste snøballer i vannet mens jeg skrek og bannet inntil to kolleger fikk roet meg ned og geleidet meg inn på kontoret.

*mumle-mumle*

I tillegg til is er mandager også noe herk. Burde vært forbudt begge deler.

November 15, 2007

Pest eller kolera?

Naar man konverserer med kende eller ukende mænnesker, og så oppdager at de hele tider forsøger at ligge i forkandt av hva man sier, så føles det hele rædt galt. Min mæning er så at dette helst maa undgaaes! I haver saagar til stadiged samtaaler med nogen som forsøger at svare med noe som ikke padser. Et eksæmpel:

I: "Har i havet en fiin fehrie, mand?"
Mand: "Hopp i haved, din ekskemænt av abekadt!"
I: "Må i komme og kliphe din penis av, knappenaalshode?"
Mand: "Hostesaapht!"

...

Og det var vel redt nuk for i dagh tror i.

About me

Sjef for Grillblogg er 34 år, har snasen kone og to barn, rekkehus, stasjonsvogn og motorsykkel.
Jeg sparker fotball for Ole Brums BIL og sitter innimellom og trykker på vilkårlige taster på pc-en som blir til innlegg i denne bloggen.
Jeg holder for tiden også på med et sideprosjekt som kan beskues her.
God sommer og grill pent!

Comments

said:

hi all :)


Cecilium said:

*Fnis*
Det er mulig det har en sammenheng med pilsen i går, men overskrifta på dette innlegget fikk meg til å le høyt.

Takk :o)

Anders said:

:)

Anders said:

VELDIG fint i motvind. Og det er som kjent i motvind at det går oppover! Eller... nedover! Eller... bortover! Men... aller helst... vil jeg at det bare skal... gå over.

Hm.

Fnutte said:

Ha! Jeg er også med i desembers morsomste aktivitet - meningsløse kalendere! Selvsagt er man sikker i sin sjel på at fantastiske ting (kan skje) dukke opp og premier rasle over en mens man sitter i julenissehelvetet og er foret med fett av velmenende familiemedlemmer. God jul!

Grillvott said:

:D