Sist oppdatert
03 Jan 2003 22:42

• Så utfarget og "glossy" som Lista-fuglen var så er det en 3K+
• Videre er det en hann. En hunn ville hatt mer hvite partier under øyet/i ansiktet
• Sibirlo har større forskjell mellom kjønnene enn kanadalo

Kroppsform og mykdeler

• Kroppsformen er en god karakter. Kanadalo er noe større enn sibirlo og har en mer langstrakt kropp (torpedoform), med kortere hals og større og kantigere hodeprofil. Beinlengden står i sånn passe proporsjon med kroppen. Dette stemmer bra med Lista-fuglen.
• En sibirlo er buttere i kroppen pga et kortere bakparti. Halsen er slankere og lenger og gir dermed et tydeligere avsatt hode. Hodet er dessuten noe mindre og rundere i formen enn hos kanadalo. Beinene ser ut å være uproporsjonalt lange i forhold til kroppen. Profilen kan gi assosiasjoner til sumpvipe (se f.eks. bilde 9, lengst opp til venstre).

• En sibirlo har lenger bein enn en kanadalo, det er særlig tibia som er lenger. En grei huskeregel er at kanadalo har en beinlengde som tilsvarer ca avstanden mellom beinfeste og rygg, mens sibirlo har bein som er lenger enn denne avstanden (se A bilde 9 og 12). En annen regel er at den ikke fjærbekledde delen av tibia er like lang eller kortere enn nebbet hos kanadalo, og like lang eller lenger enn nebbet hos sibirlo.
• I flukt kan foten være synlig utenfor halen på begge artene. Det er dog ikke så merkbart på den langhalede og "kortbeinte" kanadaloen sammenlignet med den "korthalede" og langbeinte sibirloen. En huskeregel er: Stikker ikke noe av foten utenfor halen er det mest sannsynlig en kanadalo. Stikker en del av foten utenfor halen kan det være begge artene, stikker hele foten utenfor halen er det (mest sannsynlig) en sibirlo.
• Lista-fuglen hadde en beinlengde som tilsvarer avstanden beinfeste - rygg (se A på bilde 1) og i flukt så sågs ingen fot alternativt sågs noe av foten utenfor halen (opplevd forskjellig av ulike observatører). Mao begge karakterene indikerer kanadalo.

• Generelt sett har sibirlo et lenger nebb enn kanadalo. En del sibirloer viser også en (i høyden) bredere nebbas (slik at nebbet ser noe trekantet ut, se B bilde 9) og buer lett i spissen (det siste er sjeldent hos kanadalo).
• En huskeregler er at nebblengden for kanadalo motsvarer avstanden fra nebbfeste til bakkanten av øyet, mens for sibirlo er nebbet lenger en denne avstanden (se A bilde 11). Ingen regel uten unntak - enkelte kanadalo har like lang nebb som en typisk sibirlo og enkelte sibirloer har like kort nebb som en typisk kanadalo (se B bilde 12).
• Lista-fuglens nebb er nokså tynn og rak, samt har en lengde som motsvarer nebbfeste - bakkant av øye (se A bilde 3), dvs karakterene taler i utgangspunkt for kanadalo.

Oversiden

• Sibirloen oppfattes å ha en lys rygg/overside med mørke flekker (se særlig bilde 10 og 11). Kanadaloen oppfattes å ha motsatsen dvs en mørk rygg/overside med lyse flekker. Det sistnevnte stemmer bra med Listafuglen (se f.eks bilde 1 og 3).

• Hos sibirlo er de øvre lyse innfelte flekkene på skapulærene runde i formen (se C bilde 12), mens de hos kanadalo er mere trekantet i formen. Det sistnevnte stemmer bra med Lista-fuglen (se B bilde 1 og 3).

• Hos sibirlo går hånden like langt eller noe utenfor halen (se f.eks. bilde 10 og 12). Hos kanadalo er hånden lenger og går ofte et par cm utenfor halen.
• Lista-fuglen har ikke noen ekstrem vingeprojeksjon (se C bilde 1 og 2), men de passer bedre med kanadalo enn med sibirlo.

• Sibirloens korte vinger og lange tertiærer gjør at projeksjonen er kort. Den har 2-3 (4) håndsvingfjær synlige bak tertiærene (se bilde 12). De to lengste håndsvingfjærspissene faller nær hverandre. Spissen av den lengste tertiær går til den ytterste tredjedel av halen eller lenger (se bilde 12). På enkelte fugler kan det oppfattes som at halen, svingfjærene og tertiærene slutter samme sted (se bilde 10).
• Kanadalo har en lang projeksjon. Den har 4-6 håndsvingfjær synlige bak tertiærene. Hånden er noe spissere enn hos sibirlo hvilket gjør at håndsvingfjærene faller lenger fra hverandre. Spissen av den lengste tertiær går til den innerste halvdelen av halen.
• Man bør bruke håndsvingfjærprojeksjonen med forsiktighet da tapte fjær eller myting (sibirlo kan begynne myte tertiærene i juli-september) raskt kan endre forholdene (det ser ut som sibirloen på bilde 11 har begynt myte tertiærene). Det kan derfor være lurt å sjekke begge sider for å se om det er noen forskjell.
• Lista-fuglen hadde en (like) stor håndsvingfjærprojeksjon på begge sider (se D bilde 1 og 2). Videre ble det talt fire synlige håndsvingfjærspisser synlige bak tertiærene på venstre side (går også se på bilder tatt av Gunnar Gundersen). Lengste tertiær går ca til den innerste  fjerdedel av halen. Mao antall synlige håndsvingfjær bak tertiærene heller mot kanadalo og de andre karakterene peker mer entydig i retning av kanadalo.

• Begge artene har en sort underside, brede hvite brystfelt og tynnere hvite halssider. Forskjellen er at kanadalo har rundere brystfelt og en mer eller mindre rent svart underside fra brystfeltene og nedover mot undergumpen.
• Sibirlo har et mer tarmlikt brystfelt (uten kanadaloens klare runde fine former) som går over i en lyst flankebånd (se bilde 9 og 11). Det er ikke sikkert at flankebåndet er synlig i vilostilling, men det vil være synlig når den løfter på vingen. Selv den mørkeste sibirlo-hann vil vise en del mørkegrå partier på flankene hvis en ser nøye etter.
• Lista-fuglen hadde tydelige runde brystfelt og helt svarte flanker opp mot axillarene/armhulefjærene (se A bilde 7),  så nær på noen få lyse fjær rett under brystfeltet (se B bilde 7). Mao karakterene taler for kanadalo.

• Generelt så har kanadaloen de bredeste/kraftigste hvite tegningene i ansiktet (panne og øyenbrynstripe).
• Sibirloen har en lysere isse en kanadaloen (se bilde 9 og 10). Ofte vise sibirloen også en mørk stripe mellom det hvite pannen/øyenbrynstripen og den lyse issen (se bilde 10).
• Lista-fuglen viser brede hvite tegningene i ansiktet og en forholdsvis mørk isse (se alle bilder på Lista-fuglen), dvs kanadalokarakterer.

Myting

• Begge artene begynner mytingen av kroppsfjær rett etter hekkingen. Kanadaloen er dog noe tregere og beholder derfor sommerdrakten lenger ut på høsten enn sibirloen.
• Sibirloen myter de innerste håndsvingfjær (1-5) før høsttrekket og noen ganger enkelte håndsvingfjær i løpet av trekket. Kanadaloen myter derimot håndsvingfjærene først ved overvintringsområdene.
• En beringlo i juli-september med kontrast mellom nye og gamle håndsvingfjær (vanskelig å se i felt) eller i aktiv myting bør derfor være en sibirlo.

Sibirlo fra Japan. Se flere av Takashi Koike's bilder på "Virtual Birding in Tokyo".

• Sibirlo har som regler et meget sotsnipelignende "tju-it". Tonen går først nedover noe for å siden gå kraftig oppover
• Kanadaloens lokkelyd, "tu-li" er mer høyfrekvent og tynnere enn sibirloens og kan minne om en storspove i fistel. Tonen er først konstant for å siden gå oppover. I motsetning til sibirloen så er det mest trykk på første stavelse.
• Lista-fuglens lokkelyd var tydelig mer høyfrekvent enn sotsnipe (i flg Bjørn Olav Tveit) og av de som har hørt sibirlo tidligere så stemte det ikke helt (i flg Gunnar Gundersen).

Andreas Gullberg

Kommentarer

For å få sjekket bestemmelsen med noen erfarne og drevne ornitologer sendte jeg en mail til Hans Larsson og Klaus Malling Olsen for å høre om de støtter bestemmelsen til kanadalo og hvis de hadde noen andre kommentarer til Lista-fuglen. Svarene ble følgende ...

... fra Klaus Malling Olsen, Danmark,  20. juni

Tack för interessant mail kring tundrapipare. I mina ögon med en amerikansk. Viktigast på denne fågel är kanske, at de vita fälterna på brøstsiderne änder avrundat, ej jämnt smalnande emot förflankarna som på fulva. Dette har altid uteslutat fulva, om fågeln lär bäre BH. Man ser desutom at det svarte går et par mm. över näbbasen - inte så mycket så det aldeles uteslutar fulva - som jo oftast har vit panne eller bara et par mm. brett svart över näbbasen.

Om lätet hördes ville det vara interessant att få insikt i dette - locklätet är normalt väl skild mellan de två tundrapipare med erfarenhet.

... fra Hans Larsson, Sverige,  20. juni

Copyright Andreas Gullberg © 2002