|
|
|
|
|
Gutta på tur, 11 - 13 februar, 2000 |
|
Ett slags reisebrev ………. |
|
|
|
|
|
Så var det klart for tur. Vårt første møte med Bournemouth og for noen også med England. En spent gjeng på 7 i alderen 25-55 år troppet trette, men reiseklare opp på Gardermoen kl. 0600. Ikke lenge etter var de første på vei med SAS, resten fløy 20 min senere med British Airways. Det var fortsatt tidlig fredag morgen da vi igjen var samlet på Heathrow. Ekspresstog til Paddington Station og en laaaang gåtur derfra til Trafalgar Square i hjertet av London hvor vi møtte Nicholas, som ble vår naturlige reiseleder. Vi arbeidet oss gjennom Soho og Chinatown via en del puber og stemningen steg merkbart utover dagen. Så var det klart for togtur, ned til Waterloo Station, og hvilken togtur det ble. Vi hadde proviantert på forhånd og hadde godt med drikke og snacks med oss. Turen varte i underkant av 2 timer, men stemningen var så bra og alle passet godt inn i gjengen, så turen var over på et blunk. (Nicholas er en god forsanger !.) Når vi var vel fremme i Bournemouth bar det i drosje rett til hotellet hvor vi ble sittende i baren og ble godt kjent alle sammen. Det var lyst ute når vi forlot hotellets peisestue for noen timer på øyet. På vei til rommet måtte vi tråkke over Nicholas som lå i gangen og sov. Pål hadde låst han ute og var umulig å vekke. Godt sovehjerte på Larviksgutten. Vi våkner til bra vær i Bournemouth, og alle unntatt Bjørn Vidar går en lang tur langs stranden og svipper innom byen en liten tur for en titt og en matbit, Burger King. Ingen tvil neste tur går tidlig på høsten. Men det er kampdag, så vi reiser tilbake til hotellet og bestiller et par drosjer og reiser utover til Dean Court. Vi kommer frem i god tid og rekker en runde innom supportersjappa og vi er riktig så elegante når vi kommer ut derifra. Vi har avtalt å møte Andy Smith, webmaster AFCB og AFCBISA sekretær, han gir oss en omvisning av hele stadioanlegget. Vi får også et kort møte med klubbens manager Mel Machin. Egentlig er hele stadion ganske falleferdig og ny trengs så avgjort. Vi får tatt noen øl i Dean Court Supporters Club, hvor vi også treffer klubbens formann Trevor Watkins. Vi merker at det nærmer seg avspark og er på plass på tribunen, South End, like før avspark og har det i grunn ganske så gøy selv om det ble tap på vårt første besøk på Dean Court. Men glade gutter på tur tar det med fatning og beholder humøret. Kampen er over og vi går tilbake til DCSC og treffer Claus, vi blir enige om å treffes rundt kl. 20.00, for litt nattbowling, men først skal vi spise og så "gjøre byen". |
|
|
|
|
Vi starter byen på kinarestaurant hvor en bedre 6-retters middag fortæres og skylles ned med masse godt øl. Stemningen stiger og vi er klar for å møte Claus for å bowle. Vi finner bowlingbanen (vi synger ikke fotballsanger i bowlinghaller Bjørn Vidar) og møter Claus Jørgensen, William
Huck, Andy Smith med flere. Vi bowler, skåler , prater og ler mens tiden flyr. Etter flere timer i hallen blir det
pubrunde. Alle husker å levere bowlingskoene bortsett fra Claus, han måtte snu langt nede i gata. Det er sent når vi igjen er i hotellets peisestue, men vi gir oss ikke og fortsetter festen inn i de små morgentimene. Bjørn legger hodet på bordplata og sovner, og etter hvert faller flere fra. Bjørn Vidar og Sten er de siste som går til sengs, men før det finner de ut at de skal prøve seg som spøkelser. Det kan vel kanskje kalles vellykket, men det får bli en annen historie. |
|
|
|
|
|
|
| Så kom dessverre søndagen og hjemreisen, pga. reparasjon på toglinjen mellom Bournemouth og Southampton må vi ta bussen til Southampton og tog derifra til Waterloo
Station, London. Der skilles vi, jeg og Sigmund skal til Heathrow, Morten, Bjørn, Bjørn Vidar, Pål og Sten til Gathwick og Nicholas til Stansted. Vi er trøtte, "fattigere" (kun på penger, ikke inntrykk!) og tar farvel og er fast bestemt på å gjenta turen.. ! Mvh Jens "the ghost" Gjørven |
