Harry James Potter ble født 31. juli, 1980, i Gudriksdal (Godrik’s Hollow), England. Hans foreldre, Jakob Potter og Lilly Potter (født Eving), elsket lille Harry over alt på jord. Men, trist nok, historien utløp seg slik at Lilly og Jakob døde når Harry var ett år. Den store, og fryktinngytende,  trollmannen Voldemort den store (Tom Dredolo Venster) dukket opp i Gudriksdal, en sen sommerkveld, og det eneste han ville var å drepe Harry. Han drepte Jakob, Lilly hadde låst seg inn på barnerommet til Harry, og Lilly ba om nåde å drepe henne istedenfor Harry. Voldemort gjorde så, og Harry var den eneste overlevende igjen i huset. Voldemorts plan var å drepe Harry, men av en grunn så greide han det ikke! Den store svarte trollmannen som hadde stor makt, greide ikke å drepe den lille guttungen! Ingen vet hvorfor, men det finnes en teori… Formelen Voldemort hadde brukt på fullvoksne trollmenn, som hadde knust flere hekser som sto i veien for ham – slo tilbake på Voldemort selv. Harry overlevde uten andre skader enn en sikksakk formet flenge i pannen, mens Voldemort knapt kunne kalles levende lenger…

  Men, i den femte boka så fikk vi vite grunnen på hvorfor Voldemort ble slik som han ble. Han klarte ikke å drepe den lille pjokken fordi Harry var beskyttet av en magi som Voldemort aldri ville klare å knekke. nemlig kjærlighet. Er det noe Voldemort ikke klarer, så er det kjærlighet. Han har aldri opplevd å bli elsket, og han vil aldri oppleve det.
   Harry bor også hos familien Dumling fordi Humlesnurr ville "satse på hans mors blod." siden Harry var beskyttet av den urgamle magien som Lilly ga Harry. Hun ga han et varig vern Voldemort aldri hadde ventet, en beskyttelse som strømmet i årene. Derfor overga Humlesnurr Harry til sin tante, Petunia, som var hennes eneste gjenværende slektning. Harry hadde det sterkeste skjoldet som Voldemort man kunne ha - familiens blod. Så lenge Harry kunne kalle hjemmet i Hekkveien 4 hjem, så kunne ikke Voldemort røre Harry når han var der.

   Så, lille Harry hadde da ingen foreldre, og noe måtte gjøres. Rektoren ved Galtvort, Albus Humlesnurr, lot da Rubeus Gygrid hente lille Harry og gi spedbarnet til Humlesnurr, og han kunne da gi det til Dumlingene. Humlesnurr visste at Harry ikke ville ha det godt, men han måtte la Harry bli der. Harry vokste opp, ble elleve år og skulle få begynne på Galtvort.
   En helt ny verden åpnet seg for ham. Rumpeldunk, magi, fabeldyr og gresskarsaft, Harry følte seg hjemme på Galtvort etter to måneder på Galtvort. I Hekkveien hadde han ennå ikke greid å føle seg hjemme, og han hadde bodd der i ti år. Han fikk nye venner også, Ronny Wiltersen og Hermine Grang, og Harry, Ronny og Hermine ble et "trekløver”, som man kan si. På Galtvort møtte Harry mange farer, og i bok én møtte Harry morderen som hadde drept hans foreldre. Harry overlevde, og fikk sommerferie…
   Flere farer møtte ham. Basilisker, Forsteininger, ormmunner, ”liksomdrepende” gudfedre, slemme lærere, Tretrollmennsturneringer, og selvfølgelig… Voldemort. Igjen. Men, han kunne også kjenne at farer var på ferde, gjennom arret. I de to siste bøkene (Ildbegeret og Føniksordenen) så kunne han kjenne om Voldemort var fornøyd eller ikke. Og dette blir Harry veldig forvirret, og ikke minst redd, av.
   I Harrys femte år så prøver Voldemort å besette Harrys sinn, ved å bruke psykomantikk på Harry. Harry må lære psykoblokking (Occulmency) for å kunne motstå Voldemorts inntrenging i Harrys sinn. Men selv om Harry lærer, så hjelper det ikke, for Harry prøver heller å komme igjennom døra til Mysterieavdelingen. 
   Men, også gleder møter ham. Harry er en glimrende Speider på Griffings rumpeldunklag, forelskelser, beundrere (som også kan være en pest og plage) og morsomme stunder fyller livet hans med glade minner.