Leter du etter et spesielt dyr så kan du trykke ctrl + f for å få opp søksfunksjonen (gjelder Windows)

DEMIDØLG (Demiguise)
Demidølgen kan observeres i Det fjerne Østen, men ikke uten vanskelighet, for dyret kan gjøre seg usynlig når den føler seg truet, og bare spesialtrente trollmenn kan finne og fange den. Demidølgen er en ufarlig planteeter og minner av utseende om en grasiøs ape, med store, sørgmodige, svarte øyne, som oftest er skjult bak det lange fine, sølvaktige håret som dekker hele kroppen. Demidølg-pels er meget ettertraktet, siden håret brukes til usynlighetskapper.

DRAGER
Drager er antakelig de mest berømte av samtlige arter, og samtidig de vanskeligste å skjule. Hunnen er generelt større og mer aggressiv enn hannen, skjønt ingen bør nærme seg noen av dem, unntatt høykvalifiserte trollmenn. Både skinnet, blodet, hjertet, leveren og hornene har sterke, magiske egenskaper, men drageegg er klassifisert som ikke-handelsvare av klasse A. Det finnes ti ulike drageraser, som riktignok fra tid til annen har paret seg og dannet interessante hybrider. Her beskrives de renrasede.

Antipodisk Opaløye (Antipodean Opaleye)
Opaløyen kommer fra New Zealand, men er også observert i Australia når territoriet hjemme er blitt overbefolket. Den skiller seg i fra andre arter ved at den lever i daler, og ikke på fjelltopper. Opaløyen er mellomstor, veier mellom to til tre tonn og er kanskje den vakreste av samtlige drageraser, med perlemorsskimrende skjell og glitrende, mangefargede øyne uten pupiller (derav navnet). Flammen til opaløyen er skarlagensrød, men ved dragemål så er den ikke aggressiv, og dreper sjelden, utenom hvis den er sulten. Den spiser helst sauer, men det er kjent at den har drept større bytter. En serie kengurudrap ble tilskrevet en Opaløye-hann som hadde blitt fordrevet ut av flokken av en dominant hunn. Opaløye-egg er lysegrå, og blir tatt for å være fossiler av gomper.

Kinesisk Ildkule (Chinese Fireball, noen ganger kjent som Løvedrage)
Den eneste orientalske dragen har et særpreget og vakkert ytre; Skarlagensrød og glattskjellet og den har en krans med gylne pigger rundt den korte snuten, og har svært utstående øyne. Ildkula har fått navnet sitt fra den soppformede flammen som spruter ut fra neseborene når den er sint. Den veier mellom to - fire tonn, og hunnen er større enn hannen. Eggene har en sterk høyrød farge som har flekker med gull på seg, og skallene er høyt verdsatt i kinesisk magi. Ildkula er aggressiv, men mer tolerant for dens egen art enn de fleste drager, noen ganger deler den territoriet sitt med opptil to andre. Ildkula spiser de fleste pattedyr, men den eter helst griser og mennesker. 

Norsk Kamrygg (Norwegian Ridgeback) Den norske kamryggen ligner mye på Hornsvansen, men istedenfor halepigger så har den en kullsvart kam nedover hele ryggen. Den er svært aggressiv mot sin egen art, og i disse dager er den en av de mer sjeldne dragerasene. Den er blitt kjent ved at den angriper de fleste slag av store landpattedyr og, usedvanlig for drager, spiser kamryggen også sjødyr. Det sies (men dette er ikke bekreftet) at en kamrygg snappet en hvalunge utenfor norskekysten i 1802. Kamryggegg er svarte og den unge utvikler ildprusting tidligere enn andre raser.

Peruansk Gifttann (Peruvian Vipertooth)
Dette er den minste av alle drager, og den raskeste til å fly. Den blir opptil 4,5 meter, og Gifttannen er glattskjellet og kopperfarget med svarte kamtegner. Hornene er korte og hoggtennene er svært giftige. Gifttannen eter for det meste geiter og kuer, men er også veldig glad i mennesker. Den ble såpass farlig at Det Internasjonale Hekseriforbundet måtte redusere rasen til den ikke lenger ble en trussel for samfunnet. På 1800-tallet var tallet på Peruansk Gifttann svært høyt.

Rumensk Langhorn (Romanian Longhorn)
Langhoren har mørkegrønne skjell og lange, glitrende horn som han spidder byttet med før han spiser det.
Når hornene er pulverisert så er dette svært ettertraktet som eliksiringredienser. Hjemterritoriet til Langhornen har nå blitt verdens mest viktige dragereservat, og der kan trollmenn av alle nasjonaliteter studere drager av alle slag på nært hold. I de senere år har Lanhornen vært med på et aktivt avleprogram, fordi tallene på rasen har sunket draktisk pga handel med hornene. Langhorn-hornene er klassifisert som handelsvare klasse B (Farlig; strengt kontrollert).  

Svart Hebrider (Hebridean Black)
Storbritannias andre innfødte drage er mer aggressiv enn sin walisiske slektning, og den trenger et territorium på opptil 160 kvadratkilometer per drage. Hebriden kan bli opptil 9 meter lang, den har grove skjell, har strålende lilla øyne og har en kam av lave, knivskarpe tagger på ryggen. På halen har den en pilfomet spiss og har flaggermusaktige vinger. Svart Hebrider spiser for det meste hjort, men det er kjent at den også har spist store hunder og kyr. Trollmannsslekten MacFusty, som har bodd på Hebridene i århundrer, har tradisjonelt hatt ansvaret for de innfødte dragene.

 Svensk Kortsnute (Swedish Short-Snout)
Den Svenske Kortsnuten er en pen, sølvblå drage som har et ettertraktet skinn som brukes til produksjon av beskyttelseshansker og skjold. Flammen som kommer ut fra neseborene er skinnende blå, og kan gjøre tommer og bein til aske på noen få sekunder. Kortsnuten har drept færre mennesker enn andre drager, selv om dette ikke er så mye å skryte av, siden den foretrekker å leve på ville, ubebodde steder.

 Ukrainsk Jernbuk  (Ukrainian Ironbelly)
Jernbuken er den største av alle raser, og er kjent for å veie opptil 6 tonn. Den er rund og tregere til å fly enn Gifttannen og Langhornen, men den er desto ikke mindre farlig, og er flink til å knuse boliger når den lander. Skjellene er metallgrå, øynene dyprøde og klørne er spesielt lange og farlige. Jernbuker har vært stadig vekk under oppsyn av ukrainske magimyndigheter helt side en Jernbuk fløy av sted med en (heldigvis tom) seilbåt fra Svarthavet i 1799. 

Ungarsk Hornsvans (Hungarian Horntail)
Hornsvansen er regnet som den mest farlige av alle drageraser, har svarte skjell og er øglelignende i utseende. Den har gule øyne, bronsefargede horn og pigger i samme farge sin stikker ut av halen. Hornsvansen har en av de lengste flammene (opptil 15 meter). Eggene er sementfargede og har spesielt hardt skall. Ungene slår seg ut ved hjelp av halen, som har velutviklede pigger på halen fra fødselen av. Hornsvansen eter geiter, sau, og når det er mulig, mennesker. 

 Vanlig Walisisk Grønn (Common Welsh Green)
Den grønne dragen går i ett med sine omgivelser i sitt hjemland, selv om den har rede i de høye fjellene. Der er det reservater som har blitt grunnlagt for dem.Til tross for Ilfracombe-episoden (en Walisisk Grøn drage stupte ned over mot en full strand av solbadende gomper, men en trollmannsfamilie reagerte fort og utførte Misminneformelen på alle Ilfracombes innbyggere, og dermed unngikk en katastrofe. Familien ble tildelt Merlin-ordenen av 1. klasse), så er  denne en av de dragene man har minst problemer med, og, som Opaløyen, jakter den på sau og unngår å spise mennesker. Walisisk Grønn har et lett gjenkjennelig og overraskende melodiøst brøl. Flammen kommer i tyne stråler. Dragens egg er jordbrune med grønne flekker.

DUNDERUNT (Erumpent) Dunderunten er et stort, grått afrikansk dyr med stor kraft. Den kan veie opp til ett tonn, og på avstand kan man ta feil av dunderunten med et nesehorn. Den har tykk hud som står i mot formler og forbannelser, har et langt, skarpt horn på nesa og en tau-liknende hale. Dunderuntene får en kalv av gangen. Dunderuntene angriper ikke, utenom hvis den er truet, og dette ender i katastrofe. Dunderuntens horn kan borre gjennom alt fra hud til metall, og hornet inneholder et dødelig stoff som vil eksplodere alt som det har vært på. Antallet dunderunter er ikke stort, siden hannene vanligvis eksploderer når de stanger mot hverandre under paringstiden. De er behandlet med stor respekt blant afrikanske trollmenn. Dunderunthorn, haler og eksploderingsstoffet blir brukt til eliksirer, men det er behandlet som handelsvare klasse B (Farlig, strengt kontrollert).