Draco møtte Harry Potter for første gang hos Madam Malkin i Diagonallmenningen 31. juli 1991. Draco betrodde seg til Harry ved at han skulle plage foreldrene til å kjøpe ting han ønsket seg, som minnet veldig mye om nevøen til Harry, Dudleif. Når Draco så Gygrid utenfor vinduet hos Madam Malkin, så  snakket han nedlatende om ham:

”Jeg har hørt om ham. Han er en slags tjener, er han ikke det?… Jeg har hørt at han er en slags villmann – bor i ei hytte i skoleparken og drikker seg full innimellom, prøver seg på magi og ender med å sette fyr på senga.” (VS5)

Denne oppførselen mot andre mennesker setter Harry totalt ut. De kommentarene ble fulgt av andre som også rakket ned på andre hekser og trollmenn født av gomper:

”Neimen om jeg syns de skulle slippe inn den andre sorten, syns du? De er jo ikke som oss, rett og slett, har fått en helt annen slags oppdragelse. Noen av dem har jo ikke en gang hørt om Galtvort før de får brevet, kan du tenke deg. Jeg syns de skulle begrense det til de gamle trollmannsslektene.” (VS5)

På Galtvortekspressen, da han hadde hørt hvem Harry var, introduserte Draco seg selv for Harry og foreslo at Harry ville ble bedre respektert hvis han ble venner med Draco enn med Ronny Wiltersen, hvilken familie han tydelig foraktet:

”Pappa har fortalt meg at alle Wiltersener har rødt hår, fregner og flere unger enn de har råd til… Du merker nok snart at noen trollmannsslekter er atskillig bedre enn andre, Potter. Du vil vel helst ikke bli venner med feil sort, og der kan jeg være til god hjelp.” (VS6)

Så holdt han ut hånden for å håndhilse, men Harry tok den ikke i mot. Isteden svarte Harry at han kunne finne venner ved egen hjelp. Disse to episodene startet rivaliseringen mellom de to guttene.

Draco er sjelden sett alene, uten de to vennene sine, Krabbe g Gurgel, som er mye større og kraftigere enn Draco. Deres forhold er ikke et vennskap mellom likemenn. Draco er helt klart lederen, og det ser ut til at han ser ned på dem, for å være trege og sløve. De gjør som han sier, og de får høre alt om hva Draco syns om Potter, Grang og Wiltersen.

Malfang er hele tiden frustrert over all den oppmerksomheten som Harry får. Hans far har fortalt Draco at det ikke er klokt å være fiende med Potter, siden alle i trollmannsverden ser på ham som en helt. Men, Draco syns det er helt umulig å være vennlig mot Potter. Og, Hermine utklasser ham i timene, og Potter utklasser ham innen flying i rumpeldunk. På toppen av kransekaka, så er Harry en kjendis som får bildet sitt i Aftenprofeten, og blir behandlet på en vennlig måte av Magiministeren (vel, helt til sommeren 1995, da.).

Draco er noen ganger en skikkelig syter, men ikke når skaden kan komme ham til fordel. Da en hippogriff kuttet opp armen hans høsten 1993, brukte han armen som en unnskyldning til å slippe en uke med undervisning, bruke elevene til å gjøre jobber for ham og unnslippe å spille rumpeldunk under høljeregn.

Det er vanskelig å fortelle hvordan Dracos forhold til foreldrene er. Han er bortskjemt, i å dømme hvordan han herser med faren sin, Lucifus, til å få en sopelime, få tonnevis med godterier og andre gaver han får hjemmefra. Moren hans bryr seg om ham, I hvert fall til såpass å glemme ideen om å sende ham til Durmstrang isteden for Galtvort. På rumpeldunkcupen så fikk han sitte sammen med foreldrene sine i topplosjen.

Han er en flink student, selv om han ønsker at Galtvort skal undervise i svart magi, ikke bare lære å forsvare seg mot det. Han er en helt kapabel Speider, og ble prefekt i 1995..