![]() |
| Født: | Ca. 1960 - døde i juni 1996 |
| Kallenavn: | Tasselabb. Etter han er hund kalles han Snøfte. |
| Øyne: | Svarte |
| Hår: | Svart. Lar det gro når han er ulykkelig, klipper det kort når han er glad |
| Kjennetegn: | Veldig pen - aristokratiske, noe litt arrogante Svaart utseendet - når han spiser nok. Men de siste årene har utseendet vært preget av å være eksfange på Azkaban, som tar lang tid å få bort det pregete utseendet.. Latteren høres ut som et bjeff |
| Tenner: | Gule |
| Kroppsbygning: | Høy, og siden Azkaban, veldig tynn |
| Uvanlige ferdigheter: | Ble Animagus i femte klasse. Blir en gigantisk svart hund |
| Hus: | Griffing |
|
Sirius ble født og
oppvokst i fullblodsfamilien Svart i 1960-årene, og er den
eldste av to sønner (broren hans var Regulus Svaart). Helt til
å dro til Galtvort bodde han i Svaarts hjem, Grimolds plass 12,
som var i London. Svaartsøstrene – Bellatrix Svaart
DeMons, Andromeda Svaart Dult og Narsissa Svaart Malfang – er
kusinene hans, og de har igjen fått barna Nymphadora Dult og
Draco Malfang. Sirius er også i slekt med Arthur
Wiltersen. Sirius’ foreldre
var fullblods til sin hals, og selv om de ikke var dødsetere, så
støttet de Voldemorts idé om at trollmannsrasen skal bare bestå
av fullblodsmennesker. Ingen halvblods, og ingen grumser. De
favoriserte deres yngste sønn, Regulus, som delte deres syn;
Sirius var en opprører fra barnsben av, og ble valgt inn i
Griffing. Han brøt tradisjonen med at Svaart - familien skulle
bli valgt til Smygard. Sirius hadde sans for å gjøre ugang;
flere ganger satt han i arrest med sin beste venn, Jakob Potter,
som han var nærmere enn sin egen bror. Han hadde også et
sterkt vennskap med Remus Lupus, et vennskap som ble fjernere og
fjernere med årene med Peter Pittelpytt og et Sammen med
Remus Lupus, Jakob Potter og
Peter Pittelpytt lagde de en gjeng som
ble sterkt knyttet til hverandre, mens de gikk på Galtvort. For
å holde Lupus med selskap når han var varulv, ble de ikke –
registrerte animaguser i femte klasse, da de var 15 år. Ved
hver fullmåne utforsket kvartetten parken (og Den forbudte
skogen!), som fikk dem til å skrive Ukruttkartet. Når Sirius
var 16, stakk han hjemmefra og ble akseptert som en sønn nummer
to av Potterne. Etter dette ble han hatet av Svaart-familien, og
moren ”brente ham ut” fra slektstreet. Sirius ble gudfaren
til Harry når han ble født i 1980, og ble Harrys verge om noe
skjedde med foreldrene hans. Sirius skulle egentlig ha vært
Potternes lønndomsholder, men overbeviste Potterne i siste øyeblikk
om at de heller burde bruke Pittelpytt. Når Sirius forsto hva
som hadde hent med Potterne den grufulle oktobernatten, råkjørte
han på motorsykkelen til Gudriksdal. Det eneste han fant var
huset i ruiner. Gygrid møtte ham der. Sirius foreslo
at siden
han var Harrys gudfar burde ta ham og passe på ham. Gygrid
protesterte og insisterte på å følge Humlesnurrs ordre og ta
med gutten til Hekkveien. Sirius lånte bort motorsykkelen sin
til Gygrid for reisen. Sirius selv følgte etter Pittelpytt, og
konfronterte bedrageren i en gompegate. Pittelpytt skrek at
Sirius hadde drept Jakob og Lilly, og så lagde han en
kjempeeksplosjon. Sirius ble anklaget for drapet på Potterne,
og ble sendt til Azkaban. Det var ingen rettssak. I 1993, etter å ha
bedt om en kopi av avisa som Bloeuf hadde med seg i Azkaban, så
Sirius en artikkel om Wiltersene i Aftenprofeten. På
skuldra til Ronny satt Pittelpytt - ”forkledd” som Skorpus.
Der sto det at fem blad Wiltersen skulle tilbake til Galtvort
etter ferien, og da skulle også Pittelpytt dit, og også Harry.
Derfor så gjorde Sirius seg om til hundeform, og rømte fra
Azkaban. Han svømte til fastlandet, og løp til Galtvort. Hele
tiden trodde Humlesnurr, Bloeuf og Magidepartementet at Harry
var i fare – for i søvne hadde de hørt Sirius mumle ”Han
er på Galtvort”. Etter at Sirius kom til fastlandet, tok han
en svipptur innom Surrey, Magnoliagata, for å se igjen sin gudsønn,
tolv år etter. Grimmen som Harry trodde han så, var altså en
stor, svart hund – Sirius. Etter å ha kommet
seg til Galtvort, brøt Sirius seg inn på skolen to ganger. Ene
gangen ødela han Den trinne dame ved at hun var skåret i
stykker. Den andre gangen rappet han lappen med passord som
Nilus hadde skrevet opp, og spjæret opp forhenget til Ronny
medd kniv, for å prøve å få tak i Skorpus. Gjennom hele boka
så jakter Sirius på Pittelpytt, men i slutten av boka, i
Hylehuset, får vi vite hvorfor. Det var ikke Sirius som sladret
til Voldemort om Potterne, men Pittelpytt. Siden det var en pris
på hodet hans, så hjalp Harry og Hermine Sirius til å rømme,
sammen med Bukknebb. Sirius
dro tilbake til
Storbritannia når han hørte rykter om arret til Harry. Enda en
gang, forkledd som en hund, kom han tilbake til Galtvort, for å
beskytte Harry. Han var på Harrys side etter tredje oppgave, og
var hos ham på Hospitalfløyen. Han ble spurt av Humlesnurr om
å kontakte ”den gamle gjengen” for å forberede seg til
kamp mot Voldemort. Som den siste
gjenlevende av familien Svaart, så hadde han i mellomtiden
arvet Grimolds plass, og omgjorde det til Føniksordnens hovedkvarter. Han og Lupus slo seg ned der, og
takket være prisen på hodet hans til 10 000 galleoner og at
Voldemort var etter ham, så var han innesperret i huset i flere
måneder. I juni 1996 var Sirius med på en skikkelig trollmannsduell i Mysterieavdelingen, kjempende mot en bande med dødsetere. Han kjempet med nebb og klør mot kusinen sin, Bellatrix. Han trakk ikke vinnerloddet. Sirius ble drept, falt igjennom et mystisk forheng, og kroppen kunne ikke bli hentet tilbake for å bli helet. |
![]() |