Født: Ca. 1960 - døde i juni 1996
Kallenavn: Tasselabb. Etter han er hund kalles han Snøfte.
Øyne: Svarte
Hår: Svart. Lar det gro når han er ulykkelig, klipper det kort når han er glad
Kjennetegn: Veldig pen - aristokratiske, noe litt arrogante Svaart utseendet - når han spiser nok. Men de siste årene har utseendet vært preget av å være eksfange på Azkaban, som tar lang tid å få bort det pregete utseendet.. Latteren høres ut som et bjeff
Tenner: Gule
Kroppsbygning: Høy, og siden Azkaban, veldig tynn
Uvanlige ferdigheter: Ble Animagus i femte klasse. Blir en gigantisk svart hund
Hus: Griffing

 

Sirius ble født og oppvokst i fullblodsfamilien Svart i 1960-årene, og er den eldste av to sønner (broren hans var Regulus Svaart). Helt til å dro til Galtvort bodde han i Svaarts hjem, Grimolds plass 12,  som var i London. Svaartsøstrene – Bellatrix Svaart DeMons, Andromeda Svaart Dult og Narsissa Svaart Malfang – er kusinene hans, og de har igjen fått barna Nymphadora Dult og Draco Malfang. Sirius er også i slekt med Arthur Wiltersen Se hele slektstreet her!

Sirius’ foreldre var fullblods til sin hals, og selv om de ikke var dødsetere, så støttet de Voldemorts idé om at trollmannsrasen skal bare bestå av fullblodsmennesker. Ingen halvblods, og ingen grumser. De favoriserte deres yngste sønn, Regulus, som delte deres syn; Sirius var en opprører fra barnsben av, og ble valgt inn i Griffing. Han brøt tradisjonen med at Svaart - familien skulle bli valgt til Smygard. Sirius hadde sans for å gjøre ugang; flere ganger satt han i arrest med sin beste venn, Jakob Potter, som han var nærmere enn sin egen bror. Han hadde også et sterkt vennskap med Remus Lupus, et vennskap som ble fjernere og fjernere med årene med Peter Pittelpytt og et 
hat / hat forhold til Severus Slur, som varte gjennom hele livet. 

Sammen med Remus Lupus, Jakob Potter og Peter Pittelpytt lagde de en gjeng som ble sterkt knyttet til hverandre, mens de gikk på Galtvort. For å holde Lupus med selskap når han var varulv, ble de ikke – registrerte animaguser i femte klasse, da de var 15 år. Ved hver fullmåne utforsket kvartetten parken (og Den forbudte skogen!), som fikk dem til å skrive Ukruttkartet. Når Sirius var 16, stakk han hjemmefra og ble akseptert som en sønn nummer to av Potterne. Etter dette ble han hatet av Svaart-familien, og moren ”brente ham ut” fra slektstreet. 

Sirius ble gudfaren til Harry når han ble født i 1980, og ble Harrys verge om noe skjedde med foreldrene hans. Sirius skulle egentlig ha vært Potternes lønndomsholder, men overbeviste Potterne i siste øyeblikk om at de heller burde bruke Pittelpytt. Når Sirius forsto hva som hadde hent med Potterne den grufulle oktobernatten, råkjørte han på motorsykkelen til Gudriksdal. Det eneste han fant var huset i ruiner. Gygrid møtte ham der. Sirius foreslo at siden han var Harrys gudfar burde ta ham og passe på ham. Gygrid protesterte og insisterte på å følge Humlesnurrs ordre og ta med gutten til Hekkveien. Sirius lånte bort motorsykkelen sin til Gygrid for reisen. Sirius selv følgte etter Pittelpytt, og konfronterte bedrageren i en gompegate. Pittelpytt skrek at Sirius hadde drept Jakob og Lilly, og så lagde han en kjempeeksplosjon. Sirius ble anklaget for drapet på Potterne, og ble sendt til Azkaban. Det var ingen rettssak. 

I 1993, etter å ha bedt om en kopi av avisa som Bloeuf hadde med seg i Azkaban, så Sirius en artikkel om Wiltersene i Aftenprofeten. På skuldra til Ronny satt Pittelpytt - ”forkledd” som Skorpus. Der sto det at fem blad Wiltersen skulle tilbake til Galtvort etter ferien, og da skulle også Pittelpytt dit, og også Harry. Derfor så gjorde Sirius seg om til hundeform, og rømte fra Azkaban. Han svømte til fastlandet, og løp til Galtvort. Hele tiden trodde Humlesnurr, Bloeuf og Magidepartementet at Harry var i fare – for i søvne hadde de hørt Sirius mumle ”Han er på Galtvort”. Etter at Sirius kom til fastlandet, tok han en svipptur innom Surrey, Magnoliagata, for å se igjen sin gudsønn, tolv år etter. Grimmen som Harry trodde han så, var altså en stor, svart hund – Sirius. 

Etter å ha kommet seg til Galtvort, brøt Sirius seg inn på skolen to ganger. Ene gangen ødela han Den trinne dame ved at hun var skåret i stykker. Den andre gangen rappet han lappen med passord som Nilus hadde skrevet opp, og spjæret opp forhenget til Ronny medd kniv, for å prøve å få tak i Skorpus. Gjennom hele boka så jakter Sirius på Pittelpytt, men i slutten av boka, i Hylehuset, får vi vite hvorfor. Det var ikke Sirius som sladret til Voldemort om Potterne, men Pittelpytt. Siden det var en pris på hodet hans, så hjalp Harry og Hermine Sirius til å rømme, sammen med Bukknebb. 

Sirius dro tilbake til Storbritannia når han hørte rykter om arret til Harry. Enda en gang, forkledd som en hund, kom han tilbake til Galtvort, for å beskytte Harry. Han var på Harrys side etter tredje oppgave, og var hos ham på Hospitalfløyen. Han ble spurt av Humlesnurr om å kontakte ”den gamle gjengen” for å forberede seg til kamp mot Voldemort. 

Som den siste gjenlevende av familien Svaart, så hadde han i mellomtiden arvet Grimolds plass, og omgjorde det til  Føniksordnens hovedkvarter. Han og Lupus slo seg ned der, og takket være prisen på hodet hans til 10 000 galleoner og at Voldemort var etter ham, så var han innesperret i huset i flere måneder. 

I juni 1996 var Sirius med på en skikkelig trollmannsduell i Mysterieavdelingen, kjempende mot en bande med dødsetere. Han kjempet med nebb og klør mot kusinen sin, Bellatrix. Han trakk ikke vinnerloddet. Sirius ble drept, falt igjennom et mystisk forheng, og kroppen kunne ikke bli hentet tilbake for å bli helet.