Veterinærsiden


Som fast spalte vil Toril Malmer svare p� sp�rsm�l fra medlemmene. Toril er dyrlege p� Asker dyreklinikk. Hun er utdannet i Berlin i 1984 og har de siste ti �rene hovedsakelig arbeidet med akupunktur og hom�opati. Toril har selv en berner: tispa B�rli.

Har du sp�rsm�l til Toril? Ta kontakt med redaksjonskomit�en

Les også om Toril's tips mot diverse Sommerplager her

Noen vanlige øyelidelser

ØYEKATARR

Hunder har lett for å pådra seg det vi kaller øyekatarr, som vanligvis er en betennelse i øyets bindehinner, dvs. innenfor øyelokkene. Disse blir gjerne hissig røde, og det renner fra øyet, gult, grønt eller kanskje brunt med blodtilblanding. En normal bindehinne skal være rosa, dog ikke for blek.

Noen dyr vil ha en tendens til å ha en gråaktig slimklump i øyets nesevinkel. Dette er ofte et symptom på en irritasjon i tåresekken.

Hunder har et slappere nedre øyelokk enn oss mennesker, dette og andre forhold gjør at de lettere får øyebetennelser. Hos hunder er det gjerne slike lokale forhold som gjør at de får en øyekatarr, dessuten er de borte i mye rart. Mange erfarer jo at hunden får øyekatarr av å sitte i trekk i bilen. Smittsom øyekatarr derimot er ikke så vanlig hos hund.

At valper lett får betennelser i øynene, henger sammen med at deres immunforsvar ikke er modent. Ofte erfarer vi å behandle en valp med øyedråper, bare for å se at den får en ny betennelse et par uker etter.

En øyekatarr kommer helst på begge øynene, rammes kun det ene, er det grunn til å se nøye etter en skade eller fremmedlegeme.

Behandling: Er det en mild katarr, vil vi helst forsøke å skylle med øyebadevann flere ganger daglig i noen dager. For å minske vår bruk av antibiotika mest mulig, vil vi ofte ikke gripe til øyesalve med en gang. Men er hunden veldig hissig rød i slimhinnen og det kommer gulgrønt puss, samt at den kanskje gnir hodet ofte, vil vi behandle med antibiotisk øyesalve med en gang. Øyesalve eller dråper skal gis 2-4x dgl til 2 døgn etter symptomfrihet, dvs. at øynene skal se helt fine ut og så behandle 2 dager til. Noen ganger vil vi dyrke frem bakterier fra pusset, for å finne ut hvilken øyesalve som vil virke best.

En spesiell form for øyekatarr som rammer unge hunder kalles follikulær konjunktivitt, her vil slimhinnen være overstrødd med små blærer. Dette er små lymfekar. Behandling her vil enten være en salve eller dråper som inneholder både antibiotika og kortison, eller skraping av slimhinnen og deretter antibiotiske dråper. Dette er et inngrep som foregår under bedøvelse.

Skader og hornhinnebetennelser

  • Hornhinneskade. Renner det fra kun det ene øyet, eller hunden kniper det igjen, tyder dette på en skade på hornhinnen. Dette er meget smertefullt, derfor knipes øyet igjen. Ofte ser vi lite ved inspeksjon av øyet, og da må vi trikse litt og bruke et fargestoff som vi drypper i øyet. Dette vil gi en lysende grønn farge der hvor hornhinnen (cornea) er skadet. Dersom skaden er overfladisk og ikke altfor stor, vil vi kun behandle med antibiotisk øyesalve for å hindre at det blir en betennelse i såret, som vil gro av seg selv.

  • Hornhinnebetennelse. Det finnes også forskjellige typer hornhinnebetennelser, heldigvis ikke så vanlig hos Berner`n.

  • Ektropion. En- og ektropion er lidelser som opptrer relativt ofte hos Berner Sennenhund, og som er en tendens hunden er født med.

  • Ektropion kalles det når det nedre øyelokk er for slapt og henger ned, slik at bindehinnen (slimhinnen) til enhver tid er synlig. Det sier seg selv at disse hundene er utsatt for å få øyebetennelser. Eneste behandling er kirurgi. Dog venter vi til hunden er over året, for ofte kan naturen stramme opp selv.        

  • Entropion er når nedre øyelokkant ruller innover, og således gnisser mot øyeeplet, og skaper irritasjon og betennelse. Her er også kirurgi som regel løsningen, selv om noen mener de har effekt av å trekke øyelokket nedover regelmessig.

  • Ekstra øyenhår. Noen hunder har ekstra øyenhår som kan peke innover og irritere øyet. Disse vil gå med konstant tåreflådd uten at man skjønner hvorfor. Slike øyenhår må nappes ut.

  • Tett tårekanal. Tåreflådd kan også være et symptom på at tårekanalen er tett. Den kan enten være medfødt tett (problemet er der med en gang), eller tett på grunn av en betennelse (hevelse). Vi kan sjekke om tårekanalen er åpen ved å bruke det samme fargestoffet jeg nevnte ovenfor, det renner nemlig ut gjennom tårekanalen som ender i nesen. Er kanalen åpen vil nesen farges stilig grønn!

Så håper jeg at dette lille innlegg har økt forståelsen for at det ikke bare er å ringe dyrlegen ”for å få noen dråper”, når hundens øyne renner; problemene bak kan være ganske så komplekse, og krever en grundig undersøkelse.

Hilsen Toril

FAKTA OM FLÅTT
Flåtten er en liten parasitt som biter seg fast i huden og suger blod, på fugler, mennesket og andre pattedyr. Flåtten kan bli sittende noen dager, og vokser da fra knappenåls stor til stor erte størrelse. Det er hunnflåtten som suger blod som den trenger for å legge egg.


Utbredelse
Skogflåtten (Ixodes Ricinus) er utbredt i kyststrøk fra Østfold til Nordland. Særlig på Sørlandet er det veldig mye flått. Flåtten sprer seg, og er nå blitt observert også i innlandet, f. eks Nordmarka.

Flåttbårne sykdommer
Flåtten bærer med seg både virus og bakterier som kan overføres. Noen av disse kan lede til sykdom. Bakterien Borrelia kan lede til Borreliose som ytrer seg ved leddbetennelser, feber og nedsatt almentilstand. Betennelsen kan ofte skifte fra ledd til ledd, vanligst er problemer i frambeina. Hos mennesket forkommer også nervelammelser, for eksempel i ansiktet. Dette finner vi sjelden hos hunder. Hos mennesket rapporteres ca 150 alvorlige tilfelle av Borreliose hvert år. Hos hunder er det ikke kjent hvor mange som blir syke hvert år. Antakelig blir svært mange smittet, men uten å utvikle sykdom. En undersøkelse fra USA viste at 80% av hundene hadde antistoffer mot Borrelia, mens kun 5-10% av disse hadde sykdomstegn. Dette er trolig en lavere sykdomsanndel enn hos mennesker.

En annen bakterie (Ehrlichia) kan lede til Ehrlichiose som arter seg ved en mengde uspesifikke symptomer (feber, tretthet, nedsatt immunforsvar, mave-tarm problemer). Ehrlichiose er trolig sjeldnere enn Borreliose hos hund. Diagnostisering av sykdommene er vanskelig siden symptomene er diffuse og likner på mange andre mye vanligere sykdommer. Sikker påvisning krever minst to blodprøver med kort mellomrom. Da kan man fange opp stigende antistoffnivå, som er tegnet på en ny infeksjon.

Behandling
Både Borreliose og Ehrlichiose kan behandles med antibiotika (Tetracykliner).

Forebygging
Vi kan til en stor grad hindre at flåtten biter seg fast ved å behandle hunden med Exspot, et antiparasittært middel som virker i fire uker. Dette får du kjøpt hos dyrlegen. Alternative metoder (som ikke er faglig vurdert) er å spraye med Aloe Vera, eller å fore med hvitløk. Er du i et område med mye flått er det viktig a gå over hunden daglig for å fjerne flått som har bitt seg fast så for som mulig. Jo lenger flåtten får sitte, jo større sjanse er det for smitteoverføring. Pass på å ikke klemme i stykker flåtten, da kan smitten presses inn i såret. Bruk heller en flåttpinsett som du får kjøpt hos dyrlegen eller i zoobutikken. Det blir vanligvis en liten kul der flåtten har sittet. Dette er helt normalt, og er et tegn på at kroppen renser opp.

Sp�rsm�l: Hva er det vi b�r v�re obs p� av giftige ting vi m�ter p� i skogen som f.eks. sopp, planter osv? ? Er det noen giftige hageplanter vi som hundeeiere b�r v�re obs p�?

Svar: Hunder er som regel lite opptatt av sopp og planter. Jeg har kun lest om soppforgiftning p� hund, og da gjennom mat/sausrester. Poenget er vel at sopp og planter ikke smaker spennende nok, og derfor ikke blir fort�rt. Unntaket er hvalper, som kan pr�vesmake p� det meste. Allikevel er jeg her mer redd for medisiner, sm�leker eller skarpe ting.

Sp�rsm�l: Hva med insektstikk/huggormbitt? Er det noe f�rstehjelp vi kan gj�re f�r vi kontakter dyrlege?

Svar: Bi-, vepse- og huggormbitt er mer aktuelt. Hunder er nysgjerrige og kan rote i jordvepsebol og stikke nesa borti en orm. Noen f� vepsestikk er sjelden farlig, men ser du at hunden blir d�rlig, b�r du dra til dyrlegen. Mange stikk samtidig kan v�re farlig; noen hunder f�r allergi-sjokk, andre kan v�re noks� up�virket. De fleste huggormbitt blir kanskje oppdaget n�r turen er over, ved at man plutselig ser at en pote er hoven. Noen hunder reagerer med feber og slapphet i tillegg til hevelsen. Nesepartiet er det andre stedet hvor bitt ofte forekommer.(jfr. Nysgjerrigheten), og her kan en kraftig hevelse f�re til pustebesv�r, m.a.o. dyrlegebes�k. Andre farlige steder er svelget(bie/veps). Mange hunder har n� en liten metallbeholder hengende i halsb�ndet, som inneholder prednisolontabletter (kortison), som skal gis dersom man ser at hunden blir ormstukken. Er bittet i nese/strupe eller hunden blir fort slapp, ville jeg i tillegg ta en tur til dyrlegen. R�tne matrester eller kadavre interesserer hunder p� skogstur. Dette gir i verste fall oppkast og/eller diare, som behandles med faste f�rst og fremst, side 15 dernest med dyrlegebes�k dersom hunden er slapp, febril eller ikke f�r i seg v�ske. Sjokolade gir ofte diare grunnet h�yt fett- og sukkerinnhold.

Sp�rsm�l: Hva med rottegift? Skal vi fremkalle brekninger? I s�fall hvordan?

Svar: Rottegift gir for�ket bl�dningstendens, det fremste symptomet er bl�dninger i slimhinnene, fordi disse er lette � se som bl� flekker p� den ellers rosa munnslimhinnen. Ellers er det blod i urin og avf�ring. Ser du at hunden har f�tt i seg rottegift, m� du til dyrlegen for � fremkalle brekninger med apomorfin. Det samme gjelder medisiner og fremmedlegemer. Ved sistnevnte b�r man gi hunden et br�dm�ltid for � "pakke inn" gjenstanden f�r den skal kastes opp.

Er du i tvil, ring dyrlegen eller Giftinformasjonsentralen 22591300.

Sp�rsm�l: Forekommer det frostskader hos hunder og hvordan kan man eventuelt forebygge dette?

Svar: Frostskader p� hund ved vanlig turbruk er ikke noe vanlig problem. Is i potene med s�rdannelse er vanlig, men lar seg enkelt forebygge ved � klippe og sm�re. Frostskader oppst�r f�rst og fremst p� steder der hunden er lite beh�ret, det vanligste er huden p� testiklene og rundt penis p� hannhundene, og patteomr�det hos tispene. Huden vil f� s�r som hunden vil slikke p� og gj�re vondt verre. Det forekommer at vevet nekrotiserer (d�r),og faller av, eksempelvis patter. Hunder med tynt beh�rede �rer (pointer, vorsteher) vil ogs� v�re utsatt for frostskader der. Fra hundel�p under ekstreme forhold rapporteres det om frostskader i lungevevet, s�rlig lungespissene. Hypotermi (for lav temperatur) forekommer ogs�. Disse siste er livstruende tilstander.

P� potene vil det sjelden oppst� direkte frostskader, men sn�baller som fester seg mellom t�rne vil gnisse og lage sprekker som b�de er smertefulle og trege til � gro. Det danner seg gjerne arrvev som kan v�re plagsomt i �r etter �r. Dette er enkelt � forebygge ved � klippe bort h�ret mellom og under potene. Kj�p en god, avrundet potesaks. I tillegg kan du sm�re mellom tredeputene med potesalve f�r turen. Hundekj�rere bruker ogs� stekefett p� sprayboks underveis.

V�re Bernere har meget tykk og god pels, beregnet p� t�ffe sn�vintre i Alpene. De trives godt om vinteren, og vil gjerne ligge ute i sn�en. Men det er klart at skal en hund v�re ute hele dagen i mange kuldegrader , m� den v�re vant til det. En hund i aktivitet kan naturligvis v�re lenger ute enn en som er i ro. Kulde vises gjerne ved skjelving og uro.

Sp�rsm�l: Hvordan fjerner og forebygger man tannstein p� hunder?

Svar: TANNSTEIN b�r skrapes med egnet redskap (tannskrape) for h�nd eller med ultralyd apparat. Rensing med uegnet redskap kan skade tennenes emalje. Har man l�rt teknikken av en veterin�r og tillegg har riktig redskap, kan tannrensingen foreg� hjemme, forutsatt at man har en sv�rt rolig hund! Tannstein lar seg til en viss grad forebygge med jevnlig b�rsting av tennene (min. 2x i uken) fra hvalpen er liten. T�rrfor gir mer mosjon til tennene enn v�tfor, og tygging p� harde ting har en viss effekt mot tannstein. MEN, arvelighet synes � spille en stor rolle for tannhelsen. Jeg ser ofte at den ene hunden i en familie f�r masse tannstein og har d�rlige tenner, mens den andre har sunne tenner, samme foring og stell til tross.


[hovedsiden]